Høringsinnspill til forslag til statsbudsjett 2022 (kapitler fordelt på helse- og omsorgskomitéen) fra Normal Norge

Normal sendte inn følgende innspill i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2022.

Normal Norge vil oppfordre komiteen til å i større grad sikre en balanse mellom de ulike

ideologiske synspunktene på rusfeltet. Vi mener dette vil bidra til en større bredde på feltet

hvor ulike synspunkter og perspektiver får like muligheter til å fremmes. En bred debatt er en

forutsetning for å komme frem til gode løsninger som til slutt vil komme brukere og

medlemmer av de ulike organisasjonene og tiltakene på rusfeltet til gode.

Vi registrerer at en større andel av organisasjonene på rusfeltet foreslås som mottakere av

øremerkede midler gjennom ordningen for frivillig rusmiddelforebyggende innsats.

Øremerkingen vil gi en større andel organisasjoner økt forutsigbarhet og mulighet til

langsiktig planlegging av aktiviteter. Dette er bra. Ulempen med en slik ordning kan være et

mindre dynamisk rusfelt da dette i praksis betyr at en stor andel av midlene allerede er bundet

opp mot store og allerede veletablerte organisasjoner. Det blir vanskeligere for de mindre eller

for nye organisasjoner å få innvilget tilskudd til drift. En løsning kan være å øke potten for

driftstilskudd til brukerorganisasjonene. Innvilgelse av tilskudd til drift for mer enn et år av

gangen kan også være en løsning som i større grad vil gi økt forutsigbarhet og mulighet til

mer langsiktig planlegging for organisasjonene. 

Vi oppfatter terskelen for å bli ansett som førstegangsmottakere av tilskudd som høy. For å

sikre nye og mindre organisasjoner mulighet til å etablere seg kan en løsning kan være å

opprette et eget etableringstilskudd for nyetablerte organisasjoner.

Dersom midler skal øremerkes er det viktig at komiteen sikrer øremerking til organisasjoner

med ulike ideologiske profiler for på den måten sikre representasjon fra et bredt spekter av det

sivile samfunn. For å sikre en bedre representasjon fra bredden i sivilsamfunnet er det viktig å

utforme ordninger som ikke favoriserer de store og etablerte organisasjonene. Økt

forutsigbarhet vil gjøre de små og nyetablerte organisasjonene i større grad i stand til å

planlegge langsiktig og å gi en større grad av trygghet og forutsigbarhet til sine ansatte,

frivillige, brukere og medlemmer. Det vil igjen sikre en bredere representasjon i de politiske

prosessene.

Cannabis og pandemien

I perioden 6. juni til 30. august i år utførte vi en spørreundersøkelse blant våre medlemmer og brukere for å få klarhet i hvorvidt pandemien har påvirket deres livssituasjon. Detaljert data fra undersøkelsen vil bli lagt frem ved et offentlig og åpent tilgjengelig arrangement i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse. 11 oktober kl 18.00

 Vi mottok 335 svar. En betydelig overvekt av respondentene var menn mellom atten og førti år. Omtrent halvparten har oppgitt at de er medisinske brukere av cannabis, blant disse oppgir om lag tolv prosent at de har resept på cannabis enten i utlandet eller i Norge. Resten selvmedisinerer. En klar overvekt var enten daglige eller ukentlige brukere før pandemien. 

 Vi ønsket å kartlegge hvorvidt pandemien påvirket bruksmønster og tilgang på cannabis. Svarene vi fikk var varierte. Til tross for at enkeltes bruksmønster og hyppighet av bruk ble endret som følge av pandemien, viser undersøkelsen at en overvekt beholdt det samme bruksmønsteret som tidligere. Over seksti prosent oppgir at tilgangen til cannabis ble begrenset og mange oppgir at de også har brukt andre rusmidler. Opplysningene om begrenset tilgang samsvarer for øvrig med opplysninger i både den offentlige debatten og i de mer uformelle diskusjonene på sosiale medier fra pandemiens begynnelse på vårparten i 2020. Vi vet at pasienter med resept fikk problemer med å hente ut medisin på grunn av reiserestriksjoner og vi vet også at tilgangen til cannabis gikk ned og prisene opp på det illegale cannabismarkedet. 

 Undersøkelsen viser at en klar overvekt av respondentene opplevde en redusert livskvalitet som følge av restriksjonene, mange opplevde også avbrutt behandling for psykiske eller fysiske utfordringer som følge av omorganisering i helsevesenet eller generelle restriksjoner. Den reduserte livskvaliteten ga blant annet utslag i økning av angst, stressnivå og lignende, en liten andel oppgir i tillegg økt bruk av cannabis som konsekvens.

 Disse dataene og mer legger vi frem og diskuterer med blant annet lege Andreas Wahl Blomkvist i neste episode av Normalprat mandag 11. oktober. Arrangementet kan følges direkte via vår Facebookside.

Velkommen til nytt styre!

Normal har hatt årsmøte 26.05.21, der vi har valgt et nytt styre.

Andre Nilsen fortsetter som styreleder.

Ester Nafstad velges som nestleder.

Rita Jonyer, Karl Nafstad og Line Bliksås er gjenvalgt som styremedlem.

I tillegg får vi to nye styremedlemmer, Nikolai Refshal og Anne-Pia Lystrup.

Nikolai har hatt flere verv og til og med jobbet med politikk på et daglig basis. Han er 26 år og jobber som elektrikerlærling.

Anne-Pia Lystrup har vært aktiv i Normal Bergen i flere år og er i dag leder for lokallaget. Hun er psykologistudent på Universitet i Bergen, og jobber som Erfaringskonsulent på Sandviken sykehus.

Vi gleder oss til å samarbeide!

Høringsinnspill til Regjeringens forslag til rusreform

Ester Nafstad representerte Normal Norge i Stortingets høring om Regjeringens forslag til rusreform den 16. mars 2021 og leverte følgende innspill på vegne av organisasjonen.

Normal Norge støtter Regjeringens forslag til rusreform og prinsippet om å flytte oppfølging for bruk av illegale rusmidler fra justis- til helsesektoren. Vi ønsker allikevel å kommentere forslaget og utspill som har kommet i etterkant av fremleggelsen av proposisjonen. Punktene vi konkret vil kommentere handler om foreslåtte terskelverdier, straff for rekreasjonsbruker og deling av rusmiddel, i denne sammenheng spesielt deling av cannabis, samt det foreslåtte gebyret for manglende oppmøte hos den rådgivende enheten.

• Vi registrerer at terskelverdiene i forslaget er redusert i forhold til anbefalingen i NOU 2019:26. For cannabis er denne satt til 10 gram. For en som bruker cannabis sporadisk vil 10 gram være nok til flere gangers bruk- Siden cannabis er et rusmiddel hvor toleranse bygges opp over tid vil dette for en person som har hatt et høyt forbruk over tid og som bruker cannabis daglig kun være nok til to til tre dagers bruk i enkelte tilfeller. Paradokset ligger i at personer med et så høyt forbruk vil i mye større grad enn den sporadiske brukeren være i behov for å bli møtt med hjelp i stedenfor straff, allikevel er det denne gruppen som står med valget om å oppsøke et kriminelt miljø flere ganger i uken eller å risikere straff. En løsning kunne vært å øke terskelverdiene for oppbevaring i hjemmet og beholde grensen på 10 gram ved besittelse utendørs. 

• Vi er glade for å se at forslaget fra Regjeringen påpeker vanskelighetene med å skille mellom rekreasjonsbruk og avhengighet og at en avkriminalisering nødvendigvis må omfatte alle brukerne. Rusavhengighet er komplekst og vi kan vanskelig se at ansatte i politiet har den medisinske kunnskapen som kreves å skjønnsmessig avgjøre hvem som skal få hjelp og hvem som skal få straff. Vi er også bekymret for hvordan en slik praksis kan falle dårlig ut for allerede stigmatiserte grupper og  bidra til å opprettholde stigmatisering basert på kjønn, klasse og etnisitet. Vi bør generelt være forsiktig med å straffe mennesker basert på gruppetilhørighet.

  Forøvrig uttalte en av Norges mest erfarne rusforskere og medlem av rusreformutvalget Sverre Nesvåg på Fagrådets høringskonferanse den 3. Mars i år at det vil være umulig å lage et lovverk som skiller mellom avhengighetsbrukere og rekreasjonsbrukere. På generelt grunnlag vil innføring av et slikt skille bryte med det strafferettslige likhetsprinsippet.

• Vi registrerer også at det ikke er foreslått å slette rulleblad for de som er dømt for bruk og besittelse av illegale rusmidler under de terskelverdiene som nå er foresått avkriminalisert. Det fremlagte lovforslaget handler nettopp om at mennesker som bruker illegale rusmidler ikke lenger skal bli stigmatisert og få begrensede muligheter. Ved å ikke slette tidligere merknader på rullebladet bidrar man til å videreføre den tidligere stigmatiseringen og vi kan ikke se at dette er hensiktsmessig eller i tråd med intensjonene i rusreformen.

• Når det gjelder gebyr for manglende oppmøte hos den rådgivende enheten er vi bekymret for hvordan dette kan påvirke en person i en allerede vanskelig situasjon på en ytterligere negativ måte. Selv om det åpnes opp for skjønn stiller vi oss undrende til hvem som skal utøve dette skjønnet og på hvilket grunnlag. Vi anbefaler å gå bort fra dette punktet i forslaget og ikke innføre gebyr for manglende oppmøte. Vi bemerker også at et gebyr i seg selv kan oppleves som straff.

• Vi registrerer også at forslaget fra regjeringen legger opp til at deling av rusmidler skal behandles som fortsatt straffbart. Det er derimot ikke spesifisert hva vedkommende i disse tilfellene skal siktes for. Dersom det er overdragelse gjør vi oppmerksom på at dette innebærer en innskjerping av gjeldende praksis og at dette vil ramme brukere. Vi ber komitteen se nærmere på om dette er i tråd med intensjonene i reformen.

• Aller sist vil vi påpeke at når det gjelder ruskonttrakter for ungdom så har vi erfaring med at unge på ruskontrakt bytter ut bruk av cannabis med bruk av stoffer som er vanskeligere å spore i urinprøver og som har en langt høyere skadeprofil. Vi advarer derfor mot bruk av denne typen kontrakter.

Defund på norsk

Kutt i driftsstøtte - truer Normals fremtid

Vi må dessverre meddele våre medlemmer og følgere om at driften i Normal Norge vil bli kraftig redusert i månedene som kommer. Dette er en direkte konsekvens av at Helsedirektoratet har besluttet å kutte to tredjedeler av vårt  driftstilskudd. Det kan se ut som om dette er en del av en større trend med kutt til små organisasjoner på rusfeltet.

Avgjørelsen er klaget på og vi håper derfor at vi er tilbake med full drift igjen om noen måneder. I mellomtiden ber vi om forståelse for at det kan ta noe lenger tid å få svar på henvendelser og lignende da vi har måttet permittere alle ansatte, vi sitter nå kun igjen med en ansatt i en tjue prosent stilling som skal ta seg av all drift alene

Normal Norge har siden 2016 mottatt støtte til drift av organisasjonen, siden den tid har vi opparbeidet oss til å bli en aktiv og inkludert del av det norske rusfeltet. Det har gjort oss i stand til å kunne jobbe mer systematisk, målrettet for å ivareta norske cannabisbrukeres rettigheter på systemnivå og å sette cannabis-saken på den politiske agendaen og å skape bevissthet i ulike fagfelt rundt utfordringene som møter norske cannabisbrukere. Midlene har blant annet gått til å arrangere debatter, utføre undersøkelser og utarbeide informasjonsmateriell, i tillegg til å ta i mot henvendelser fra enkeltmennesker som har søkt hjelp, støtte og informasjon.

Vi er stolte av jobben vi har gjort og kunnskapen vi har opparbeidet oss og vi er fortvilet over å se at arbeidet vårt og arbeidet til de andre små, men viktige, organisasjonene på rusfeltet nå blir revet ned. Vi vil gjøre det vi kan for å redde organisasjonen og ber om støtte og forståelse for at vi nå ikke kan drive like stabilt og effektivt som før.

Høringsinnspill, Normal Norge - Melding ved helsesvekkelse av betydning for trafikksikkerhet -

Normal Norge legger stor vekt på negative konsekvenser i private rettigheter på grunn av rapporteringsplikt fra helsepersonell angående bruk av cannabis.

Nåværende juridiske løsninger forstyrrer den enkeltes rett til fri bevegelse betydelig. Førerkortet kan stoppes vilkårlig på grunnlag av vanlige gjetninger og enkeltpersoners synsing. 

Gjeldende juridiske løsninger og rutiner i helsesektoren behandler mennesker som bruker alkohol og cannabis rekreasjonelt tidvis ulikt.

Cannabisbrukere blir behandlet mye strengere av norsk lov. Man antar at all bruk av cannabis alltid forhindret sikker kjøring. Mens de som bruker alkohol beviselig må kjøre under alkoholpåvirkning for å kunne få førerkortet trukket tilbake. Dette skillet har ikke et rasjonelt grunnlag. Vi har en lovfestet snarvei for statlige myndigheter, i prosedyren for å frata førere av kjøretøy, en feil valgt gruppe mennesker.

All avslapping av denne restriktive reguleringen bør mottas positivt. Det er synd at det skjer så sent. Det var først etter at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg godtok klagen til en mann som fikk førerkortet hans inndratt på grunnlag av disse bestemmelsene.

(https://rett24.no/articles/norsk-forerkortbeslag-opp-i-strasbourg) 

Imidlertid er et enda viktigere aspekt ved denne strenge juridiske reguleringen; ødeleggelsen av tillitsbåndet mellom pasienten og den som yter medisinsk hjelp. Denne tilliten er grunnlaget for riktig fungerende helsehjelp. Bekjennelse til legen om helseplagene hans, eller det å innrømme sannheten om inntatte psykoaktive stoffer, bør ikke i noen tilfeller automatisk forstyrre andre statlige organer i makten til denne enheten.

På lang sikt kan dette bare føre til utbredt skjul hos pasienter av viktig informasjon om deres helse fra leger, og som en konsekvens, forverring av helsetilstanden i samfunnet.

Det er derfor mye mer sannsynlig at de langsiktige sosiale kostnadene ved denne strenge juridiske reguleringen vil være mye større enn dens fravær. Informasjon om at det ikke er verdt å være ærlig med legen din, kan spre seg raskt i samfunnet. Da vil det gi mange negative og uforutsigbare effekter på folkehelsen.

Derfor bør man etter vår mening ta et skritt videre i denne nye juridiske forskriften og også endre § 21 ved å fjerne fra innholdet punktene 2, 3 og 4, fordi de formulerer vagt og på en måte som åpner for en bred tolkning av unntak fra prinsippet om konfidensialitet fra medisinsk personell. Selv om legene etter endring av loven i den foreslåtte grad ikke ville stoppe sin praksis med å informere om bruk av psykoaktive tiltak av sine pasienter, vil de fortsatt overholde loven, fordi det rettslige grunnlaget for en slik handling lett kan finnes i punktene angitt ovenfor.

Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for:

1.    at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene,

2.    at opplysninger gis når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold,

3.    at opplysninger gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt,

4.    at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre,

I Normal Norges vurdering, i vel forstått offentlig og privat interesse, og spesielt på helseområdet, kan bare unntak strengt definert av loven til prinsippet om konfidensialitet for medisinsk personell gi positive resultater.

I mellomtiden har lovgiver uttrykkelig vilje til å forlate disse generelle klausulene og samtidig legge til ytterligere spesifikke bestemmelser som vil gi et enda tydeligere hjemmel for brudd på medisinsk taushetsplikt. det følger direkte av følgende fragment av lovens begrunnelse:

“Helsepersonell har i dag en adgang til å melde fra dersom "tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre", jf. helsepersonelloven § 23 nr. 4. Som nevnt i punkt 3.1 er unntaket snevert, og i alminnelighet vil det være snakk om nødrettsbetraktninger. Dette unntaket vil med andre ord ikke omfatte like mange tilfeller som en spesifikk meldeadgang vil omfatte. Departementet mener derfor at det er behov for en bestemmelse som går noe lenger enn gjeldende regelverk. Bestemmelsen er ikke ment å stille like strenge krav som helsepersonelloven § 23 nr. 4 til hvor stor sannsynligheten må være for at skade vil inntreffe. Se nærmere om dette i punkt 4.2.3. Departementet mener at en meldeadgang vil gi helsepersonell fleksibilitet til å gjøre en faglig vurdering i det enkelte tilfelle om hvorvidt melding vil være formålstjenlig.”

Fra tjenestemannens synspunkt, jo mer juridiske grunnlag for innblanding i retten til personvern og beskyttelse av menneskers helse, desto bedre, fordi når en sak oppstår, vil det alltid være et avsnitt. Imidlertid skal loven høres av alle borgere, ikke embetsmenn, så den må være forståelig og gjennomsiktig. Derfor bør lovgiver avgjøre om han vil regulere medisinsk konfidensialitet og unntak fra det på en generell måte i innholdet i helsepersonelloven. Eller kanskje han ønsker å regulere det i detalj, for eksempel i forhold til personer som utfører bestemte yrker, for eksempel piloter. Imidlertid er det bedre å overføre dette detaljerte regelverket til lovene som regulerer betingelsene for å utføre disse spesifikke yrker. Disse lovene bør omfattende regulere helsekravene for mennesker som ønsker å utøve yrket som operatør av potensielt farlige maskiner for helse og liv for mange mennesker på samme tid, for eksempel en flypilot, skipskaptein. Da vil det være lettere for en person som ønsker å gjøre dette yrket å vite hvilke av rettighetene deres som kan være begrenset på grunn av en høyere sosial interesse. 

I den forklarende notatet til lovforslaget ble yrket som flygeledere med rette påpekt som krever spesielle begrensninger for helsetilstanden.

Når det gjelder dette problemet, vil vi imidlertid også foreslå en omfattende regulering av alle forhold (inkludert helsemessige forhold) for å utøve dette yrket i en egen lov.

Etter vår mening er det ikke familielegen som bør bestemme seg for muligheten for å utføre et slikt spesifikt arbeid, men en lege som spesialiserer seg på å undersøke personer som utfører denne typen yrker.Eventuelle beslutninger om mangelen på helsemuligheter for denne typen yrker, bør bare tas på grunnlag av periodiske undersøkelser av en spesialisert lege. 

Vi forstår at det er viktig å forhindre trafikkskader. Å leve i frykt for straff og diskriminering relatert til cannabisbruk kan imidlertid ha alvorlige konsekvenser for de som allerede sliter med psykiske eller fysiske lidelser.

Å trekke tilbake førerkortet er en form for straff for bare å ta cannabis. Derfor må den løftes. Eventuelle sanksjoner bør gjelde for mennesker som virkelig utgjør en trussel for veitrafikken, nøyaktig under samme forhold som alkoholbrukere.